Nabo- og røykvarsling

Hvis du er naboen min og lurer på hvorfor et murborr bråker noe innmari i blokka, så er det jeg som henger opp to flunke nye, optiske røykvarslere. Det er visst sesong for slikt nå.

Diplom

Det er ikke hver dag postkassen inneholder noe morsommere enn regninger og bydelsblad. Sist onsdag derimot, lå det to store gråpapirkonvolutter – en til hver av oss – i postkassa. Avsender var Sandnessjøen og omegn turistforening og innholdet var diplomer fra sommerens prestasjon på helgelandskysten!

Å skrive seg inn i trimkassene på hver topp, og sende inn skjema etterpå, var ikke så dumt. Det fikk fram hyggelige sommerminner på en mørk desemberkveld :)

Typemock for sharepoint-testing

EDIT:

Det lønner seg å starte dagen med en runde gjennom bloggene en følger med på. Jeg rakk å komme inn blant de 50 første og fikk akkurat mail om at jeg kunne vente en lisens på fullversjonen i posten! Den er ganske dyr, så jeg regner det som en bursdagsgave fra Typemock :)

Litt reklame for å skaffe seg testverktøy. Vi har gravd rundt for å finne brukbart testverktøy for SharePoint, og strengt tatt er det bare Typemock som duger uten at en lager sitt eget wrapper-lag oppå SharePoint.

Typemock are offering their new product for unit testing SharePoint called Isolator For SharePoint, for a special introduction price. it is the only tool that allows you to unit test SharePoint without a SharePoint server. To learn more click here.

The first 50 bloggers who blog this text in their blog and tell us about it, will get a Full Isolator license, Free. for rules and info click here.

30 land

I 2006 blogget jeg om mine 23 besøkte land. Nå er det dags for ny opptelling.

Fjorårets Afrika-runde la på Sør-Afrika, Swaziland og Lesotho. Bouvet-turen i fjorhøstes gikk til Romania. I juni var jeg i Orlando på Microsoft Tech-Ed (check USA). Balkan-bolken av årets sommerferie foregikk stort sett i Kroatia og Slovenia (allerede bokført), men vi stakk også innom Kotor i Montenegro og Mostar i Bosnia og Herzegovina. Dermed bikka det jammen 30. Det tidligere Jugoslavia anbefales forresten som feriemål. Kommer muligens tilbake med mer fra den kanten senere.


Besøkt 30 land (13.3%) Lag ditt eget verdenskart

Ekspedisjon: De Sju Søstre

Jeg har vært på mange fjelltopper i Vefsn, og fra omtrent alle sammen kan en mot vest se Helgelandskystens kanskje mest karateristiske landemerke: De Sju Søstre. Jeg har aldri satt mine fjellsko på dem, men da vi var oppe i min fars 60-årslag i mai ble planen lagt; søstrene skulle bestiges i sommer.

Ekspedisjonen ble bemannet av min far, Ivar, godt trent i alle år, skjønt det har blitt 60 av dem nå. Min samboer Nicole; elitemosjonist i orientering, sta og knallhard i motbakker, og meg sjøl: Godt trent før, ikke så spenstig nå, men likevel treisk.

Vi forhørte oss på forhånd om hvor ille dette kunne være, og både folk på sportsbutikken og i turistinformasjonen mente at det var en kjempefin tur, men hard. Og det kom til å ta fra tolv timer og oppover. Tolv timer. Det er ganske lenge, men treisk har en alltid vært og målet var satt, så det var bare å dra kortet på sportsdrikk og pakke skreppa for en lang tur.

Fredag 4. juli klokka halv ni skred vi i vei fra start i Søvik. Beina var ganske fine til tross for at jeg og Nicole hadde trent to dager før ved å gå på Brurskanken (1447 m). Muligens ikke verdens lureste oppladning, men gjort var nå gjort. Erfaringen derfra forberedte oss på at vi kom til å bruke omtrent fem timer på de første to toppene.

Den første toppen, Breitind (980 m), gikk fint. Det eneste vi kunne klage på var en million fluer som ville smatte på oss så snart vi bremsa opp. Så bar det ned til 500 moh. før vi tok fatt på Kvasstind (1010 m) - her fikk vi mer motstand. Motbakken var skikkelig bratt, og spesielt nådeløs mot meg og pappa. Nicole derimot spratt kjekt fra oss oppover og venta på oss på varden. Her begynte dessverre Ivars lår å protestere, så etter at vi hadde stavra oss ned til 500 moh. igjen, og hatt oss en liten lønsj, måtte han sette kursen hjemover mens jeg og Nicole trasket videre. Klokka viste som ventet fem timer.

Nå sto Tvillingene (980 m og 945 m) for tur. På kartet så det relativt slakt og greit ut bortover, så vi regnet med å kunne telle fire tinder med det første. Det ble heller med det andre. Kronglete fjell, svaberg, og en bitteliten hump på 800 m, bidro til at vi ikke kunne løfte fire fingre i været før vi hadde gått sju og en halv time. Oi. Dette var seigt. Jaja, nå var vi i alle fall over halvveis!

Nå var vi i siget. Vi kjente allerede turen godt i beina, men det ble ikke stort verre. De neste tindene Skjæringen (1037 m) og Grytfoten (1019 m) gikk fint, og på toppen av den sjuende, og høyeste, Botnkrona (1071 m), var det to fornøyde fjes som skrev seg inn i boka drøye elleve timer etter start. Vi klarte det!

En bitteliten detalj var at vi nå sto passe "utsletne" ganske nøyaktig 1037 meter høyere enn der lillebror skulle plukke oss opp. For å gjøre en historie om en lang nedstigning kort: Det tok to og en halv time, og det var to slitne kropper med vonde, vonde lår som senket seg ned i et varmt boblebad klokka elleve om kvelden.

Turen tok oss 14 timer, og hvis du ikke har noe konkret forhold til hvor lenge 14 timer egentlig er, så tar det omtrent like lang tid å kjøre fra Mosjøen til Oslo hvis en tar seg tid til lønsj, middag, bollepause - og ellers kjører som folk.

Her er en utskrift fra pulsklokka jeg hadde på meg underveis. Mørkegrå bakgrunn er høydemåler. Flate partier er pauser.

Her er ruta i tilfelle du vil ta en tur sjøl en dag:


Se større kart Se i Google Earth

Her er flere bilder fra turen:

Sju Søstre

Palmesøndagssykkeltur

I morges sto vårsola inn vinduet i kjellerboden, og jeg hørte sykkelen min rasle med kjedet. Det var dags vår vårens sykkelslepp. Frisk luft ble pumpet inn i dekkene sine og nye bremseklosser bak fikk han seg og. Klar for tur!

Sola varmet oss like mye utapå som tråkkinga inni, og den tok oss (uu)ut mot havet, mer presist til Bygdøy. Dit var det forresten flere som hadde tenkt seg. Å vase rundt på Bygdøy må være tvillingturen til Sognsvann-Ullevålseter vinterstid. Årets beste investering: Ringeklokke. Vi pling-plinget oss ned til Paradisbukta hvor en fristende duft satte sprøstekte, bringebærdekte vaffelkjepper i hjulene våre. En liten pust i bakken der var god medisin for å ta fatt på motbakkene hjemover.

En sånn oppdagelsestur var sannelig gode greier. Jeg har nå bodd i denne byen i flere år, men sånn akkurat hvordan disse forskjellige delene av byen henger sammen, se det var vrient å gjøre rede for. Nå vet jeg hvordan jeg kommer meg fra Badebakken til Majorstua og videre til Skøyen. Jeg vet hvor jeg kan krysse t-banesporene på Frøen, og jeg har sust gjennom Universitetet på Blindern. Ikke verst. Jeg kan anbefale å sjekke ut sykkelkartene for Oslo, og ta seg en oppdagelsesreise rundt i byen.


View Larger Map