Blåsbortdag i Kollen

Anders Jacobsen har akkurat hoppa er helt greit hopp, sånn som vanlig nå på tampen av sesongen, og så begynner det å koke i den polske delegasjonen blant publikum. Dvs. at hele kollengryta koker! Jeg har tenkt å ta bilde av Malysz når han skyter ut høyt over kulen, og se at han lander et godt stykke nedfor der vi står ved 115-metersmerket. Det får jeg aldri sett, men jeg får tatt bilde.
Jeg får tatt bilde av en stakkars polakk som med nød og neppe kråker seg ut fra hoppet og styrer ned i trygghet på kulen. Helsikkes vind. Synd for Malysz, synd for oss, og ikke minst synd for et par tusen polakker som stiller opp i Kollen for å heie på helten sin.
De knuste oss i supporterkampen. Noen skarve kubjeller og puslete norske flagg holdt ikke mot en bøling steingærne polakker som vrælte til og veiva med digre rød-hvite flagg. Og de hadde kubjeller i tillegg. Det blei nok ikke utført stort svart arbeid rundtom i byen i dag.
Men til tross for at finaleomgangen blei avlyst før de rakk å jage bikkja ut i bakken, var det som vanlig skøy å være på hopprenn! Noen fikk klemt til og dro på ned til oss ved 115-metersmerket. Vél verdt skikkelig applaus! Dette var tredje gang jeg var på hopprenn i Kollen: Første gang blei det med én omgang, pga. grauttåke. Andre gang kom det ikke så mye som en prøvehopper ut av tåka, og i dag var det altså nordavinden som stoppa finalen. Likevel fikk vi heia på de norske og det var steinbra stemning, som sagt med god drahjelp fra Polen. Så vi kommer nok tilbake, og håper det blir minst én omgang da også - før tåka kommer.

Årets håndtverkerannonse?

Det er bare februar og derfor kanskje litt tidlig å drive med kåring av årets ditt og datt, men da jeg var hjemme i Mosjøen for litt siden, så jeg en annonse i Helgeland Arbeiderblad som garantert kommer høyt opp på lista:

Om det er "negerarbeid" som tilbys, vites ikke, men det skal helst være så svart som mulig. Kanskje han tar en feierjobb i samme vendinga? Det er bare å ringe å spørre, for her er det ikke snakk om å lure rundt med noen "bill.merk.", nei.

Skullerud Winter Wonderland

Flerfoldige minusgrader, blåswix og sol, sol, sol! Gårsdagens skitur fra Skullerudstua med Frode (til høyre) og Nicole (bak kamera) var aldeles nydelig. Det går litt hardt ut over skia, men det er det vél verdt. Håper det kommer mer hvitt moropulver, for jeg vil gå lenger inn i marka. De har boller på Vangen. Med masse melis på.

Skihelg på Sjusjøen

Når Kong Vinter glimrer med sitt fravær i storbyen, stapper en skiene i posen og suser til fjells. Sist helg arrangerte Nydalen skisamling på Sjusjøen, ikke langt fra Lillehammer, hvor det ble mulig å teste bortoverskia for første gang.

Det var herlig å gli rundt på trikkeskinnene og kjenne svetten piple igjen! Lørdag var det nydelig blåekstraføre og solskinn fra morgen til kveld, og jeg var dessverre for opptatt av å nyte det hele til å få tatt bilde. Søndagen var det mer rufsete forhold og bildet ble knipsa i det antageligvis fineste øyeblikket som passerte.

Siden september har formen vært ganske stusselig, så nå gjelder det å krysse fingrene, banke i bordet og kaste salt over skulderen for at kroppen henger sammen framover til tross for at jeg trener på litt. Foreløpig ser det bra ut.

Ethos Office Vista

Her i årsskiftet flytta vi kontoret fra Grensen og ut mot Akershus festning. Kasser og bord blei pakka ned, slept ut, bort, opp og inn - og til slutt pakka ut. En ganske røff påkjenning for følsomme datafingre. Nå begynner vi å komme i orden her og med den utsikten vi nyter over Oslofjorden, og med gårsdagens pudderbidrag fra oven, kan vi trygt si at det var verdt det.

Skypecast

Min Beijingbaserte kollega og kamerat Erlend hadde, til tross for helg, arbeidsdag i dag - samtidig med at langrennsherrene gikk 30 km fellesstart i La Clusaz og på tv. Som vanlig kvitrende fornøyd kunne han melde om at lydforholdene på NRKs nettradio var prima, så det var ikke noe problem å følge med på prestasjonene.

Å høre på langrenn kan være spennende, men det er nå en gang hakket bedre å se dem danse over snøen. Om NRK i det hele tatt hadde vist det på web-tv'en sin, så hadde det nok blitt strupa på vei til utabygds IP-adresser. Å se langrenn på tv må da være en menneskerett - iallfall når en er norsk og dermed født med ski på beina. Noen mener at Kina ikke alltid er så flinke til sånne menneskerettighetsgreier, så derfor tenkte jeg at jeg måtte bidra. Jeg fyrte opp webkameraet, sikta det inn på skjermen og sende i vei på Skype til Erlend som kjørte bildet i full skjermstørrelse på andre sida.

Blei ganske bra, det. Bare se her i Erlends post om Ski-nørding. Er ikke sikker på om Bernander er like glad i sånne løsninger, men jeg betaler nå lisensen min, så han må gjerne komme innom på kaffi.

Julealarm?

Dessverre er knotten min skrudd sammen på en måte som gjør at hvis det ikke er snø ute, så skjønner den ikke at det snart er jul og at en må hute seg ut og handle julegaver. Det er ikke snø ute og jeg har ikke handla noen gaver ennå, men vi har iallefall tatt første steg på juleveien og nisset sammen litt julepynt på Skullerud.

Jeg satser altså på at disse to luringene får julealarmen til å slå ut sånn at jeg ikke bidrar til at Statoil får avkastning på konfektesker og "kjetting på boks" utpå ettermiddagen om knappe to uker.

Litt yrkesetikk, takk

Her i forrige uke ble jeg rammet av en selsom opplevelse på t-banen. På vei hjem kommer det på en mor og sin 12-13 år gamle sønn og setter seg overfor meg. Ut fra lydnivået og masefrekvensen hans, merker en fort at dette er en slitsom kar. Mor drar fram en bunke med håndskrevne notater - noe som viser seg å være en eller annen innlevering i fransk for 9. klasse. Ungen er åpenbart dreven i fransk, og elsker å gi uttrykk for nettopp det. Her er et utdrag:

*5 min med fikling med mobilen og testing av ringetoner*
- Mamma! *utrolig høyt* Hva har du der?
- Franskprøver. Ikke snakk så høyt.
- Få se!
*han lener seg over papirene og leser høyt på fransk*
- Se her.
*mor peker og leser for sønnen*
- Her skulle hun skrive at hun "prøvde noe" og har slått opp "prøve" og funnet substantivet "prøve" i stedet for. Det ble nesten som at hun smaksprøvde noe.
- Haha *sønnen ler høyt* Det var dårlig! Hun må være dum! Finn en annen, da!
*mor finner fram en annen prøve og gir til sønnen*
*sønnen leser fransk ganske høyt*
- Hysj, ikke snakk så høyt.
*gutten demper seg - i ca 10 sekunder*
- Dette var utrolig dårlig! Dette må være det dårligste jeg har lest!
- Nei, hun som har skrevet er veldig flink. Hun er blant de flinkeste i klassen.
- Hva?! Det går ikke an. Hvilken karakter skal du gi henne?
- Hun får nok en sekser.
- En sekser?!? Jeg ville gitt en énern, kanskje treer!
- Nei. Det hun har gjort feil har vi ikke gått gjennom ennå, så egentlig prøver hun å skrive mer avansert enn hun skal klare. *et snev av fornuft fra mor, faktisk*
- Hmf. Jeg ville ikke gitt henne mer enn tre. *snurt*

Jeg pleier ikke irritere meg over så veldig over det som skjer rundt meg og det jeg måtte være uheldig å overhøre, men denne gangen ble jeg sjokkert. Mulig jeg er naiv, men jeg trodde sånt sorterte inn under begrepet "yrkesetikk", eller andre ord som rimer - for eksempel folkeskikk.

Recycling

I dag, på vei ut av butikken, så jeg en liten gutt som sykla forbi på en altfor stor, mørkegrønn Hard Rocx offroadsykkel - uten sete. Jeg blei helt paff. "-Er ikke det...? Men... Kasta ikke jeg den i...?" Jovisst var det gammelsykkelen min!

De klarer ikke nappe den med seg når jeg lar den stå tre måneder ulåst i fellesboden, men måker jeg den opp i den store ryddekonteineren en mørk høstkveld for å slippe å drasse den til Grønmo - da blir det napp!

Jo; setet mangler - det tok jeg vare på før jeg kasserte den. Kjekt å ha et ekstra om noen skulle finne på å dra kniven over sittestativet på nysykkelen. Kanskje jeg skal høre om kisen vil kjøpe det? Kan bli vondt for ham hvis han glipper i tråkket.

"Recycling" kan en iallfall trygt kalle det.

Murmelhelg

"- Alarm, alarm!", ropte kroppen da jeg våkna fredag morra. Halsen var tapetsert med sandpapir og hodet fylt med vatt. Det var bare å "call in sick" på jobben og krabbe tilbake under dyna. Spesielt skøy var det at jeg gikk glipp av julebord på Bouvet fredagskvelden. Skulle gjerne tjuvstarta hilserunden, men i stedet blei det sosialisering med sofaen. Får vel tatt det igjen seinere.

Ok. Det var altså bare å starte "Operasjon Frisk i en Fei (OFF)" med Nicole som innpisker. Resept: Litervis med vann og timesvis med søvn. Fremgangsmåte: Brett opp pysjamasermene og trekk opp snorkefjæra.

Vanligvis er jeg storfornøyd med å sove 8 timer om natta - det utgjør i overkant av 30% av døgnet. Nå er det søndag og av de 48 timene siden fredag morgen har jeg klart å snorke i 28 av dem; dvs. nesten 60% av tiden! Se soveskjema i figuren under. Farge er nedetid.

Nå kjennes skrotten mye bedre ut, og jeg vil utbringe en stor takk til NRK som har bidratt med langrenn på tv i våkentiden - og selvfølgelig til Nicole som passer på sjuklingen i huset.

Mr. Refactoring

På nettstedet http://devlicio.us har de snurra i gang en konkurranse som går ut på å rydde opp i rotete kode. Blant alle godkjente løsninger, trekker de ut en vinner. Glad som jeg er i å forenkle knotete løsninger, og samtidig brukbar i Lotto, heiv jeg meg på. I morges fikk jeg mail om at jeg vant ei bok!

---
Congratulations...you're the winner of Challenge 1. Please send me your delivery address and I'll get a copy of Framework Design Guidelines off to you. You'll also be received a 3-user license pack to CodeIt.Once.

As a quick note on your submission, I like how you handled the hard-coded values in EmailService; if they couldn't be pulled from config, default values would still be available. Overall, great refactorings!

Billy

Ny jobb

Siste nyhet på overgangsmarkedet er at jeg bytter "klubbdrakt" også i jobbsammenheng neste år. Seinest 1. mars blir det ny tilværelse som konsulent i Bouvet. Ja, min bror jobber i samme butikk, men han smurfer med Java, så hvis han holder seg til det, og jeg til Microsoft-teknologi, blir vi ikke å tråkke hverandre på tærne.
Nå må det sies at å bytte jobb absolutt ikke er min favorittsyssel, men heller et resultat av at jeg omsider begynner å finne ut hva jeg vil holde på med og være god på i overskuelig fremtid. Jeg har veldig flinke og hyggelige, både norske og kinesiske, kolleger i Ethos Technologies som jeg gjerne treffer igjen seinere - om ikke annet, så over en fredagspils.

Ny sofa

Det er meg en glede å annonsere at den grønne Ikea-sofaen, som Olav donerte i boet da jeg kjøpte leiligheten av ham i 2004, nå står og støver på de evige tv-stuer. Ny, staselig sofa er i hus - til glede for rygg og rumpe. Det er bare å møte opp for prøvesitting. Illustrasjonen til høyre viser kalibrering i lengderetning.

I tåkeheimen

Det regnet hund og katt, blåsten reiv i trærne og tåka gjorde sitt ytterste for å lure oss feil av sted. Men det hindret oss ikke i å følge lukta av nybakte boller fra Frognerseteren til Ullevålseter. Vi fikk oss en herlig, frisk 2-timerstur i det fri - på en ellers søkkvåt lørdag. Se bilder i albumet under.

Til Ullevålseters for å gjøre seg fete

Westernfest

Yiiiha! Nydalen arrangerte O-sus, hovedstadens svar på O-dag, sist lørdag. Årets tema var Wild, Wild, West og slaget sto på Sinober ranch. Sjøl var jeg banditt blant ei herlig blanding av indianere, sheriffer, kaktuser, fanger og en graver.

En haug av bilder er samlet på Nydalens sider.

Årets Mosjøhelg

Som nevnt i forrige innlegg her, var jeg og Nicole en tur hjemom i Mosjøen siste helga i oktober. Himmel, så godt å komme unna storbyen og hjem til far, fjell og fjord. Vi fikk inspisert hytteprosjektet på kysten og vært med på elgjakt - med orkesterplass til sannhetens øyeblikk for en okse. Litt spennende, og litt brutalt på en gang. Se de fine bildene i albumet jeg har linka inn under. Klikk på huset.

Mosjøen, Oktober 2006

Zita the Elgslayer

Hjemme i Mosjøen lever skogens konge utrygt når elghunden hjemme på gården, Zita, er i aksjon. Kvota på sju dyr er så godt som i boks - dvs. fryseboks. Bildet viser geviret fra en av oksene; en skikkelig "fuling", som det heiter i Vefsn, med nitten tagger. Ikke rart jegerhunden er like stolt som hanen i kommunevåpenet. Om et par uker skal jeg hjem og smake på fangsten. Jeg gleder meg!

Ny draktfarge neste sesong

Etter ett år med fellestreningskabal, hvert sitt reiseopplegg til samme løp og dobbelt opp med jordbærsyltetøy i etterkant, blir det fra neste sesong samme klubb for Nicole og meg. Dermed slutter Nydalen Skiklubb seg inn i rekka av klubblogoer jeg har hatt på jakka opp gjennom årene. Det blir nok rart å bytte ut den blå Oppsaljakka, men jeg tar litt blått med meg i hjertet videre.

10 dagers treningsforbud

Det ser ut til at jeg må fortsette å skrive om noe annet enn trening og form i en tid framover. Min nye fastlege er faktisk spesialist innen idrettsmedisin(!) og har satt meg på en kur av antibiotika, vann, frisk luft og kjærlighet inntil videre. Jeg har nok kjørt for hardt med infeksjon i kroppen sånn at immunforsvaret har fått seg en knekk og blitt nærtakende. Så får piggskoene stå og ruste der de har stått siden 27. sept. De ruster fordi de gråter. De vil heller ut og herje.

Eggedal Sanatorium

Aller helst ville jeg løpt 25-Manna i Stockholm denne helga, men det ser ut til at kroppen har bestemt seg for å avslutte sesongen. Legen har prøvd seg med blodprøver uten å finne noe interessant, så det er nok noe seigliva virusgreier som har fest i skrotten min.

Dermed blei det tur med Dag til hytta istedetfor. Helgekuren besto av doble sovedoser, frisk luft, Muhrgryte, fårikål, nonstop, oppmontering av parabol og en liten tassetur i nydelig høstomgivelser. Hvis ikke dette hjelper, så veit ikke jeg.



Også fikk jeg prøvekjøre Lille P til Gol en tur. ABS-bremser? Nei. Servostyring? Nope. 200 gamp? Jepp. En kraftfull 81-modell. Artig.