søndag, mars 14, 2010

Ekspedisjon: Gjøvik – Oslo på ski

Før lørdag 13. mars 2010 var fem mil fra Grua til Kjelsås den lengste turen både jeg og Nicole hadde gått på ski. Nå har vi nesten tredobla. 14 mil fra Gjøvik til Oslo er sannsynligvis så langt som et halvfornuftig menneske gidder å gå i ett strekk.

Vi har visst om at det gikk sammenhengende skiløyper fra Gjøvik til Oslo siden noen venner i multisport-laget Team Multitude Salomon gikk denne turen i 2006 (les reportasje i bloggen deres), men vi har ikke hatt planer om å prøve det samme. Men årets skiføre har vært veldig bra, og da vi hørte at noen andre venner av oss hadde en kjempetur sist helg, ble det plutselig mer aktuelt.

Skulle vi kanskje prøve oss? Kunne vi klare dette? Vi startet i alle fall forberedelsene med å komplettere beholdningen av ullundertøy, anskaffe Camelbak-drikkesystem og få tak i skiløypekart som dekket området mellom Grua og Gjøvik. Traséen går i relativt siviliserte strøk, så vi blinket ut steder hvor vi kunne få transport hjem hvis noe skulle skjære seg. I tillegg kunne det bli ensformig å bare ete energibarer hele turen, så vi bakte opp krydderkake og pizza til å ha med.

Kl 00:20 natt til lørdag satte vi oss på toget sammen med en god prosentandel fulle folk på vei mot Gjøvik. På samme tog traff vi faktisk et par til som hadde samme opplegg som oss.

IMG_1674

Starten på løypa oppe i Hunndalen fant vi rimelig greit, og kl 02:30 fikk vi bekrefta at isklister med blåextra var et godt valg. Generelt så vi at løypene enten var kjørt opp til helga, eller til forrige helg. De nykjørte løypene gikk som en drøm, mens de som hadde stått i sol på dagen og kuldegrader på natta ikke var noe særlig.

På forhånd ble vi advart om at det kunne bli mye kaldere enn det yr.no meldte om. Vi slapp heldigvis unna med 12 minus, og hadde ikke større problemer selv om det ble litt kjølig da vi stoppa opp for å spise og drikke.

IMG_1676

Å gå på ski i over 15 timer krever litt annet opplegg enn en vanlig helgetur på 3-5 timer når det gjelder næringsinntak. Vi satset på jevn tilførsel, så hver time stoppet vi opp for å spise noe (pizza, kake eller nøtteblanding), og drikke. Vi tok ikke sjansen på at Camelbaken ikke skulle fryse, så gjennom natta kjørte vi flasker som vi panta på Lynga.

IMG_1681 IMG_1679

Etter fire timer gikk vi oppover Glåmhaugen i lysningen. De fine løypene vi hadde hatt lenge, var bytta tilbake med isende og krevende spor. Likevel: På toppen fikk vi et fantastisk øyeblikk da vi stoppet opp i en sving badet i dagens første solstråler.

IMG_1680 IMG_1682

På dette tidspunktet var vi omtrent halvveis til Lygna, og Lygna er ca 1 mil før halvveis på turen. En kan bli småsprø hvis en skal regne på hvor langt det er igjen til mål. Heldigvis sto det aldri “Oslo 124 km”. Det er lettere å motivere seg når en følger løypeskiltene som sjelden viser til noe lenger enn 14 kilometer unna.

Kl 09:30 var vi framme på Lygna og fikk oss en god frokost. Vi var i grunn ganske slitne, så vi passa på å hvile en god stund når vi først hadde kommet oss innendørs. Det hjalp, for med ferskt universalklister på plass under skiene (og på nypreppede spor) gikk turen videre mot Grua som en drøm.

IMG_1686 IMG_1691

Dvs. drømmen skeit seg da løypemaskina hadde svingt av, og de isete sporene var tilbake. Og enda verre blei det da vi fulgte skiltinga til Grua uten å se på kartet, og havna på noen håpløse skuterspor. Antageligvis røyk det tre kvarter og endel krefter unødvendig inni granskauen der.

Halv tre invaderte vi Kiwien på Grua og bunkra opp med Cola og junk før den siste femmila i kjent terreng. Det var litt spesielt å tenke på at den turen vi hadde igjen var tidligere personlig rekord, men med nytt klisterlag gikk turen opp til Gjerdingen helt strøkent.

Gjennom Nordmarka hadde vi sikta ut den flateste ruta vi kunne finne. Den var nok ikke den aller vanligste for folk flest, så det ble noe isete løyper og skuterspor over Daltjuven mot Hakkloa, men ikke verre enn det vi hadde bak oss – og dessuten en trasé vi ikke kjente fra før. Det tynne snølaget på Hakkloa og Bjørnsjøen var utrolig fint å skøyte på, så der kneip vi litt inn på kilometertida.

IMG_1697 IMG_1699

Både klisteret og dagslyset var slutt på Bjørnholt. Etter å ha rigget på oss hodelyktene på dagens siste smørestopp sklei vi ned til Hammeren. Lysløypa langs Maridalsvannet ble en parade. Da vi tok av oss skiene på Oset i enden av Maridalsvannet kl 20:30, ble det en ekstra god klem til begge to. Team Treisk har fullført sin lengste ekspedisjon til nå.

På veien hjem, med skiene i handa, traff vi en gammel mann som var ute og lufta hunden sin:

- Åh, dere er spreke som er ute å går på ski en lørdagskveld! Hvor har dere gått fra?
- Vi har gått fra Gjøvik i dag.
- Gjøvik!?! Det var fryktelig langt!
- Ja.


Vis Gjøvik - Oslo på ski 13. mars 2010 i et større kart

5 kommentarer:

Michal sa...

Imponerende! Veldig imponerende!

Petern sa...

Gratulerer med gjennomført ekspedisjon!

Får lyst å selv prøve en gang.

Anonym sa...

Hei, hvilke kart brukte du?

Unknown sa...

Vi brukte to kart fra Statens Kartverks turkart-serie. Starta med "Mjøsa-Randsfjord" målestokk. 1:100 000. Best. Nr 2551. Utgitt i 2000. Dette dekker helt til Grua. Fra Grua gikk vi på "Oslo Nordmark Vinter" 1:50 000.

Anonym sa...

Imponerende! Gratulerer!
Torstein